En av de beste tingene med å være på langtur er menneskene man møter, vi var så heldige å bli kjent med Knut og Mette og barna deres i S/Y Amalie allerede i Amsterdam der vi møtte de første gang, dette resulterte i at vi seilte sammen lengre tid, vi hadde følge gjennom kanalene i nederland (stande-mast-route) vi tok følge videre til belgia og så til Calais,videre krysset vi kanalen sammen til Dover, hadde følge ned Engelske kanal, tilbake til Frankrike, over biscaya til Spania der våre veier skiltes for en liten stund da vi lå litt lenger i La Coruna, så tok vi de igjen igjen i Bayona for så å ha følge helt ned til Lagos som er etter runding av Kapp San Vicente. der skiltes vi igjen før vi igjen møttes i Gibraltar. Så seilte de videre og jammen traff vi de igjen på balearene etter noen uker.
Vi har fulgt med på bloggen deres og i dag kl 17 Norsk tid så ankom de oljemuseet i Stavanger, de går nå tilbake til hverdagen igjen med skole og jobber og det som skal til, for alt vi vet så ser de kanskje på neste ukes episoder av Hotell Cæsar også 🙂
AISen viser at de nå er på plass i Stavanger
Eventyret deres er over og vi ønsker de vel hjemme, vi er ikke halvveis enda.
Her i las Palmas som vi til vår store forundring fortsatt ligger i så renner det inn en og annen ARCbåt og i dag kom S/Y Hakuna Matata som er en Norsk båt på tur til karibien inn i havnen.
Ellers går det fint her, 27-30+ grader om dagene så vi svetter litt, skipperen sliter med ryggen igjen så vi må nok ut og lete opp en kiropraktor eller noe til uken.
Hej då
Jane og Torstein seiler 
Takk for dette Torstein og Jane. Vi er, som du skriver, fortøyd ved oljemuseet i Stavanger. Vi fikk en fantastisk mottakelse med masse folk som møtte oss. Har vært en travel kveld med masse klemmer og deling av opplevelser. Dere har vært en meget sentral del av alle opplevelsene vi har hatt. Tusen takk for at vi fikk dele alt dette med dere.
Joda, det er vemodig og forbaska kaldt å være tilbake. Vi skulle veldig gjerne vært lenger på tur og da helst i områdene dere befinner dere i nå. Men som dere vet så blir også vi båtboere i noen måneder til så da får vi heller forestille oss at vi fortsatt er på tur når vinden hyler som værst i riggen.
Nå kaller hverdagen, men verken Mette eller jeg kommer til å slippe opplevelsene dette halvåret har gitt oss og jeg er sikker på at der i løpet av kort tid er en ny tur på planleggingsstadiet.
Vi følger dere videre på deres ferd og ser frem til videre glimrende innlegg fra dere.
Hilsen fra Tobias, Sebastian, Amalie, Mette og Knut i S/Y Amalie.
Nb: Skulle dere i Mogan treffe på S/Y Mariell (Ovni 445), med Aina, Kjartan og Mariell, så hils dem så mye fra oss.