Atlanteren

Da har vi kommet fram til St.Lucia i Karibien etter 19dager og noen timers seilas fra Mogan på Gran Canaria.
Denne kryssingen av atlanteren har vært noe som har vært planlagt i ca 15år så det er jo noe vi har sett fram til og hatt vår oppfatning av, vi har lest blogger og vi har snakket med venner som har seilt dette strekket før, og gjennomgangstemaet har vært at det er den fineste delen med hele karibienreisen, det er en knalltur. Vi så da for oss at det skulle være litt rulling kombinert med lange dager med solkrembehov, og at når vi kom til siste 1/3del av turen så skulle vi få en og annen «squall»(regnbyger som kommer og også har en kraftig vindøkning).
Vi fikk en ok tur men slik ble ikke vår tur !

Vaktsystem ombord i enzo:
4-4 system der vi tok 4timer på hvert lag døgnet rundt hele veien.
Torstein
Øystein/Sindre
Jane/Anette

Vi kom oss avgårde fra Mogan 2dager etter planlagt start, vi utsatte pågrunn av et lavtrykk som kom inn og skapte mye bølger og motvind, Tirsdag 27 november så satte vi ut i solskinn og vindstille, det ble 3timer for motor før vi fant vinden og da kom den aktenfra, noe som jo er veldig fint.
Vindstyrken første døgn lå på 13-17ms og til tider så klarte ikke autopiloten å styre båten da den gikk inn i små broacher når vi fikk brytende bølger inn bakfra så da ble det endel håndstyring. dag2 så roet dette seg noe, mener det lå på 10-14ms den dagen, fortsatt sol.
Vi begynte å komme i kontakt med andre båter på VHf og overhørte iløpet av første uken snakk om folk som hadde knekt storseilbom,spinnakerbommer,kicker,revnede seil osv.
Dag3 så begynte squallene å komme og de hadde vi til tider så tett at det var snakk om halvtimer mellom hver gang de traff oss, slik fortsatte det til 5dager før mål, da roet vinden seg ørlite og la seg på 7-10ms, vi fikk opp farten litt og hadde rekorder som sol uforstyrret av skyer mer enn 4timer på en dag, solkremen kom fram og stemningen steg.

Vi var altså framme søndag kveld, Torsdag ettermiddag så døde vinden helt, vi så ikke mer enn 2-4ms hele veien derfra og fram til mål. Da hadde vi også i squaller vært innom motvind rett på nesa 17-19ms i piskende vannrett regn så det var faktisk kjærkomment med vindstille og motorkjøring. Vi hadde 420liter diesel og med et forbruk på 2liter i timen så bestemte vi oss for at vi ikke gadd å ligge å drive i 2knop men heller bare ville kjøre på. Disse siste dagene ble da de beste på hele turen, vi ble truffet av max 5-10squaller på 3dager og de var heller ikke sterke i vindstyrke så det var bare fint selv om de nå kunne komme forfra med motvind som følge.

Da vi kom fram til St.Lucia så fikk jeg beskjed på havnekontoret at det var fullt og umulig med havneplass, jeg ga meg ikke og endret til kortere opphold og sa jeg kunne flytte på kort varsel og dama bak disken ringte og ringte til kollegene ute på bryggene og diskuterte, he reeeeeealey want a berth, could we, yes its me again ang the Enzo boat……bla bla… og jadda til slutt så fant hun en plass til oss ved en brygge som vel ikke er beste brygga i havnen men vi er ikke kravstore etter nesten 3uker på havet, vi har vann,strøm,wifi og en brygge og det er topp. Alternativet er å ligge på svai ute i bukten, det er nok ikke så ille det heller men bryggeplass var førstevalget.

Tusen takk til alle som har sendt SMSer til iridiumen mens vi har vært på havet.

Bilder fra turen kommer